Den nedtegnede historien til alle kriger inneholder gjerne en fortelling om de første skuddene og vitnene til dem. Hver fortelling gir et innblikk ikke bare i krigens begynnelse, men i hva slags epoke menneskene levde i.
Historikere som diskuterer de første skuddene i den amerikanske borgerkrigen i 1861, beskriver vanligvis geværer, kanoner og seilskip rundt en festning ved Charleston i Sør-Carolina.
Starten av første verdenskrig i 1914 nærmet seg med stormskritt etter at terrorister på åpen gate i Sarajevo brukte granater og en pistol til å drepe erkehertugen av det østerriksk-ungarske keiserriket.
Det var først under Nürnbergprosessen at man forsto hva som hadde skjedd ved den polske grensen 25 år senere. I 1939 angrep SS-soldater kledd i polske uniformer en tysk radiostasjon. Adolf Hitler brukte slike angrep til å rettferdiggjøre en blitzkriginvasjon som kombinerte stridsvogner, fly og soldater for å invadere polske byer og sivile.
Hver av disse hendelsene forteller også om datidens teknologi – en teknologi som kom til å spille en rolle i krigen som fulgte og livene til menneskene som opplevde den.
Krigen i Ukraina følger dette mønsteret. Det russiske militæret strømmet over Ukrainas grenser 24. februar 2022 med en kombinasjon av stridsvogner, fly og krysserraketter. Men de første skuddene ble faktisk avfyrt i timene før, da kalenderen fortsatt sto på 23. februar. De involverte et cybervåpen kalt Foxblade, som ble brukt til å angripe datamaskiner i Ukraina. I en gjenspeiling av vår tids teknologi satt noen av de første som observerte dette angrepet, halvveis rundt kloden i USA, på jobb i Redmond, Washington.
Dette viser så godt som noe annet hvor viktig det er å gå tilbake og se på de første månedene med krig i Ukraina, som har vært katastrofale for landet når det gjelder ødeleggelser og tap av liv, inkludert uskyldige sivile. Selv om ingen kan forutse hvor lenge denne krigen kommer til å vare, er det allerede åpenbart at den gjenspeiler en trend man har sett i andre større konflikter de siste to århundrene. Land bruker den nyeste teknologien når de går til krig, og krigen selv fremskynder teknologisk endring. Det er derfor viktig alltid å vurdere innvirkningen som krigen har på utvikling og bruk av teknologi.
Den russiske invasjonen er i stor grad avhengig av en cyberstrategi som omfatter minst tre særskilte og av og til koordinerte innsatser: destruktive cyberangrep i selve Ukraina, nettverkspenetrering og spionasje utenfor Ukraina og cyberbaserte påvirkningsoperasjoner mot personer verden rundt. Denne rapporten gir en oppdatering og analyse av hvert av disse områdene og koordineringen av dem. Den kommer også med ideer om hvordan vi bedre kan forsvare oss mot disse truslene i denne krigen og senere, med nye muligheter for offentlig og private sektor til å samarbeide bedre.
Cyberaspektet av den gjeldende krigen strekker seg langt utenfor Ukraina og gjenspeiler det som er unikt for cyberrommet. Når land bruker kode i krigføringen, betyr det at våpnene går med lysets hastighet. Internetts globale veier betyr at cyberaktivitet sletter mye av den mangeårige beskyttelsen gitt av grenser, murer og hav. Og Internett selv er, i motsetning til land, sjø og luft, et menneskeskapt produkt som er avhengig av en blanding av offentlig og privat eierskap, drift og beskyttelse.
Dette krever på sin side en ny form for kollektivt forsvar. Denne krigen stiller Russland, en stor cyberkraft, ikke bare mot en allianse av land. Cyberforsvaret av Ukraina er helt avhengig av en koalisjon av land, bedrifter og ideelle organisasjoner.
Verden kan nå begynne å vurdere de tidlige og relative styrkene og svakhetene i offensive og defensive cyberoperasjoner. Hvor lykkes det kollektive forsvaret å hindre angrep, og hvor strekker det ikke til? Hva slags teknologisk innovasjon er det som foregår? Og ikke minst, hvilke skritt er nødvendige for å skape et effektivt forsvar mot cyberangrep i fremtiden? Blant annet er det viktig å basere disse vurderingene på nøyaktige data og ikke få en falsk trygghetsfølelse fra inntrykket av at cyberkrigen i Ukraina ikke har vært like ødeleggende som enkelte fryktet.